Formater

VIDEO

VHS
(forkortelse for Video Home System) er et videoavspillingssystem med kassetter. Systemet ble lansert av JVC i 1976. VHS var det totalt dominerende videosystemet for forbrukermarkedet, etter at det utkonkurrerte Betamax- og Video 2000-systemene. Det finnes ti-tusenvis av kassetter i de tusen hjem, med opptak, både av TV-programmer, men kanskje like viktig opptak av fødsler, dåp, bryllup og bursdager. Standard VHS opptak har en oppløsning på 240 linjer (mot 540 for DVD).

VHS-C
er et VHS-format med samme båndtype som VHS, men i en fysisk mindre kassett som fikk stor utbredelse i videokameraer. C´en i VHS-C står for «Compact». Disse kassettene kan spilles av i en standard VHS-spiller ved å bruke en spesiell adapter. VHS-C kassetter hadde normalt en spilletid på 30 minutter, men 45 minutters kassetter ble også utviklet.

S-VHS
(Super-VHS) er en videreutvikling med en annerledes innspillingsteknikk som gir 425 linjers horisontal oppløsning. Kassettene ser helt like ut som VHS.
S-VHS-standarden har et mye strengere krav til det magnetiske materialet som båndet består av.

S-VHS-C
er et kompakt format for S-VHS videokamera. Disse kan spilles i en standard S-VHS maskin ved bruk av en adapter på samme måte som VHS-C.

Video8, Hi8 og Digital 8
Sonys 8mm videoer et samlebegrep for Sonys to analoge formater og ene digitale format. Det orginale Video8, og det videreutviklede Hi8 (med bedre kvalitet) er begge analoge. Digital8 er et digitalt format hvor (vanlige) Hi8-kassetter blir brukt.
8mm-formatet ble det vanligste formatet for hjemmekameraer, etter introduksjonen i 1985. VHS og Betamax var begge store og klumpete i forhold til det lille Video8-formatet. Dermed kunne man utvikle relativt små håndholdte kameraer. Teknologien ble lisensiert til en rekke produsenter av videokameraer. Etter introduksjonen kom VHS med sin egen småkameraløsning; VHS-C. Video8 og VHS-C ble dermed de to store formatene for videokameraer. Fordelen til Video8 var lang spilletid, mens et av fortrinnene til VHS-C var muligheten for å spille av kassettene i vanlige videospillere, ved hjelp av en adapter.
Merk: Det er ikke mulig å digitalisere Video8 og Hi8 kassetter til HD kvalitet, siden opptakskvaliteten på disse båndene ikke holder HD-standard.

MiniDV
er en standard for digitale videokassetter som kom i 1995. Systemet var vanlig fram til 2008. I dag selges det ikke lenger MiniDV-kameraer, bortsett fra enkelte semi-profesjonelle kameraer. I stedet har videokameraer med minnekort tatt over markedet. Luna Media overfører innholdet på MiniDV kassetter til harddisk eller til skyløsning.
Merk: Det er ikke mulig å overføre Mini-DV-kassetter som et tatt opp på et vanlig Mini-DV-kamera til HD-kvalitet, siden opptakskvaliteten på disse kameraene ikke holdt HD-standard.

Betamax
Sonys Beta (Betamax) ble lansert av Sony i 1975 (året før VHS ble introdusert). Beta var i nesten 10 år det mest populære videoformatet på markedet, frem til VHS overtok markedet totalt. Systemet ble blandt annet lisensiert til Sanyo, Toshiba, Pioneer, Aiwa og NEC. Verdens første videokamera med innebygget spiller (camcorder) ble introdusert av Sony med Beta-videokassetter i 1983. Etter 1985 stagnerte salget av Beta spillere og VHS «vant» dermed kampen om markedet. Fra 1988 innså Sony at slaget var tapt, og startet selv produksjonen av VHS-videospillere. Det profesjonelle markedet (tv-stasjoner) har fram til begynnelsen av 2000-tallet foretrukket en avart av Betamax, kalt Betacam. Her er det flere linjers oppløsning og annen teknologi innen overføring som gir et mye bedre bilde enn det opprinnelige Betasystemet. Betacam har siden kommet i nyere versjoner, som Digital Betacam.
Luna Media overfører Beta (Betamax)-filmer til harddisk eller skyløsning.

MicroMV
var verdens minste videokassetter. Sony solgte Micro MV-kameraer på begynnelsen av 2000-tallet. Salget ble imidlertid ingen suksess, og produksjonen stoppet etter kun to år. Luna Media digitaliserer Micro MV-kassetter, med overføring til harddisk eller skyløsning.

FOTO

Papirkopier
James Clerk Maxwell laget det første fargefotografiet i 1861. Rundt 1935 lykkes Kodak med å utvikle fargefilmen (Kodachrome). En kunne nå ta øyeblikksbilder i farger. Året etter dukket Agfa opp på markedet med sin Agfacolor. Begge disse var film som ble brukt i lysbilder (positivfilm). Fargenegativen dukket først opp på 50-tallet.
På 1960- og 70-tallet var fotoapparater blitt allemannseie i Norge. I mange hjem er det stabler med fotoalbum, spekket med papirkopier. I 2007 lanserte Apple iPhone. I dag kan mobiltelefoner ta kameraet med inn i alle livssituasjoner. Mens en tidligere måtte levere inn filmruller til fotobutikker for å få papirkopier, kan en i dag printe ut bilder direkte fra egen mobiltelefon til egen hjemmeprinter.

Dias/lysbilde
er et bilde avsatt på fotografisk film eller annet transparent materale. Lysbilder vises fram ved å sende lys igjennom filmen i en fremviser, som via optikk projiserer bildet på et lerret eller annen flate. Lysbildet kan også sees i en lysbildebetrakter. Til forskjell fra negativfilm har lysbilder positive, riktige farger. Et lysbilde kalles også diaspositiv eller dias. Lysbilder montert i ramme beregnet for lysbildefremviser kalles slides.

Negativer
I mange skuffer og skap ligger det papirkonvolutter med gamle negativer. Dersom de ikke ligger sammen med riktig sett papirkopier, kan det være vanskelig å se hva negativene inneholder. Gjennom digitalisering kommer bildene fram i digital form, slik de ser ut på papirkopier, og det er enkelt å lage egne utskrifter.
Negativer er bilder dannet på en fotografisk emulsjon som følge av eksponering og fremkalling. Fordelingen av lyse og mørke partier er motsatt fordelingen i motivet. Fargenegativet har dessuten komplementære farger. Gjennom fremkalling skapes kopier på papir.
I 1888 lanserte George Eastman sitt Kodak-kamera under mottoet: Trykk på knappen – vi ordner resten. Det revolusjonerende ved dette kameraet var at det kunne lades med rullefilm, ikke tungvinte glassplater. Etter at siste bilde på filmen var tatt, kunne kameraet sendes tilbake til fabrikken som fremkalte filmen og deretter sendte apparatet tilbake til eieren sammen med kopiene og med ny film satt inn i kameraet.

SMALFILM

Smalfilm betyr film med liten bredde – i motsetning til kinofilm som normalt har 35 mm bredde.
Smalfilmen utgjorde en revolusjon innen filmmediet, fordi den gjorde det mulig for «vanlige mennesker» både å filme og å ha kino hjemme. Film, opptaksutstyr, og fremvisere kunne kjøpes så rimelig at filming ble mulig i hjemmene.

Dobbel 8mm
er den opprinnelige smalfilmen, som tok utgangspunkt i at man delte en dobbeltperforert 16mm i to. Dette ble oftest gjort under fremkallingen. Når man filmet ble en 16 mm-film lagt i kameraet. Man filmet først på den ene halvdelen og snudde så spolen for så å filme på den andre.
Formatet ble introdusert av Kodak i 1932. Andre navn for denne er Standard 8mm, Normal 8mm, Split 8mm eller bare 8mm.

Super 8 og Singel 8
kom senere, og disse formatene var et stort framskritt. Selv om filmbredden fortsatt var 8mm, ble perforeringshullene gjort mindre og bildeflaten ble optimalisert til å bli 35% større enn standard 8mm. Det gjorde et stort og positivt utslag på bildekvaliteten på det projeserte bildet.
Det var Kodak som lanserte Super8 og den klassiske kassetten hvor giverspolen og mottakerspolen var plassert ved siden av hverandre og ga en kompakt, dyp kassett. I 1974 kom de første Super8 filmene med ferdig pålagt lydspor for opptak av kontentum lyd.
Fuji Film laserte Singel 8 formatet og var etter manges mening det beste konseptet. Giverspolen og mottakerspolen var plassert som i en musikkassett. Dette gjorde kassetten slank, men høy. Den tillot full tilbakespoling og dobbeleksponering hvis man ønsket det. En annen fordel var at trykkplaten som holdt filmbasen plan i filmporten var av presisjonsframstilt stål og ikke av plast slik som var tilfelle med Super8 kassettene. Det gav normalt et mer stabilt bilde enn hva Super8 konseptet kunne klare. Singel8 film var produsert på polyesterbase og kunne derfor kun skjøtes med tape. Dessverre var det Kodak og Super8 konseptet som seiret i kampen om forbrukerne og Single8 forsvant etterhvert fra markedet.

16mm
er også definert som et smalfilmformat. Formatet var det første amatørformatet, men det var kostbart. Det var kostnadene med 16mm som forserte utviklingen av 8mm-formatene. 16mm-formatene var veldig vanlig på 1950-60 tallet som undervisningsmedium ved ulike utdanningsinstitusjoner.

(Kilder: Wikipedia)

Slik leverer du til oss